Nye bekjentskaper

Litt av hvert har skjedd siden sist. Sitter nå i min nye venn Oscars leilighet i Soho og skriver. Han har gått og lagt seg fordi han skal tidlig opp i morgen (les: klokken 05.20), mens jeg kan sove så lenge jeg vil. Sånn er stort sett tilværelsen for en frilansjournalist med sluttpakke, og jeg klager absolutt ikke. (Ja, jeg kommer til å fortsette å gni det inn.) Jeg har skjønt hvordan jeg legger til bilder på denne bloggen nå, men må jo innrømme at det ikke ser særlig pent ut... Kanskje er det noen som har noen tips? Gi lyd!

Jorun har dratt. Vi tilbrakte de siste dagene sammen på hotell rundt omkring i byen (først enda lenger opp på Upper West Side, deretter i Hells Kitchen). Hun har stått opp mellom 06 og 08 hver eneste dag, og med tanke på at vi er ganske flinke til å få mest mulig ut av kveldene, så må jeg gi henne kudos for å være "such a trooper" om morgenen. Jeg vet om ei som ikke er like kvitrende morgenfugl...

Har nå et par netter hos ovenfornevnte Oscar (historien kommer nedenfor), og skal innrømme at jeg gjerne kunne flyttet rett inn i denne penthousen på Grand street - med egen takterrasse!. Men fra og med i morgen skal jeg bo i Harlem. Før jeg reiste fra Norge bestemte jeg meg for å skrive om fenomenet sofasurfing. Det går i korte trekk ut på å bo gratis (gjerne på sofaen, derav navnet) hos folk som ønsker å være verter for andre omreisende. Hvorfor gjør de dette for ukjente mennesker?/Hva er haken? Det er ingen hake. Verter knytter på denne måten bekjentskaper med folk verden rundt. Og får man en god tone, er sannsynligheten stor for at man må åpne sin egen dør hvis en vert du har bodd hos ønsker å reise dit du bor. Så det er en vinn-vinn-situasjon for folk som ønsker å reise med lavest mulig kostnader.

Jeg kom i kontakt med en av New York-ambassadørene i CouchSurfing-organisasjonen her, Nicky Pallas, gjennom nettsidene for en måned siden. Vi har møttes et par ganger allerede, og han er virkelig en veldig hyggelig fyr! Utadvendt, hjelpsom og ekstremt sosial. Kanskje må man være det for å gidde å være vert for flere omreisende hver eneste uke? Fra og med i morgen er det altså min tur. De første to dagene skal jeg surfe på sofaen (alternativt en oppblåsbar madrass), men så skal Nicky og hans roommate Enrique på treukers tur til Europa. Så jeg får leie et av rommene for en billig penge. Grei byttehandel: Guttene skal sofasurfe gratis (det var faktisk sånn de møtte hverandre) rundt i europeiske storbyer, mens jeg skal tar meg av leiligheten i New York.

Jeg har forresten allerede sjekket ut leiligheten, som ligger i østre 119. gate (ovenfor Central Park). Harlem skal forøvrig være et helt trygt område, til tross for sitt rykte. Det er bokstavelig talt et mørkt boligområde, med hovedsaklig afroamerikanske og latinamerikanske innbyggere. Men Nicky har vært vert for hundrevis av couchsurfere, og ingen av dem - verken menn eller kvinner - har vært utsatt for noe som helst kriminelt. (Mens jeg i Oslo kan skrive under på mer enn ett tilfelle av det som trygt kan kalles ubehagelige opplevelser...) Det ligger faktisk en politistasjon like ved leiligheten i Harlem, the 25th precinct. Så NYPD-biler med "New York's finest" kjører rundt disse kvartalene hele tiden, akkurat som på film. Jeg er uansett klar for å oppleve en annen side av New York! Selv om det blir noen timer på subway'en de neste ukene... Skal få knipset litt bilder så snart jeg har fått innkvartert meg der oppe.

Blir lange innlegg, som vanlig. Skal prøve å heller skrive kortere og oftere i tiden framover. Ellers så kan jeg melde om følgende høydepunkter fra The Big Apple:

På onsdag var jeg og Jorun på motefest hos What Goes Around Comes Around, et vintagemerke som blant annet selges på fabelaktige Koma i Oslo. Blant gjestene var Mischa Barton, som er kjent fra serien "The O.C.", og som nå har hovedrollen i serien "The Beautiful Life" som hadde premiere her i USA i forrige uke. Et bilde var på sin plass!













































På torsdag hadde den danske house/elektronika-DJ'en Trentemöller et sett på nattklubben Cielo, og eventet var listet som "Critic's pick" i magasinet TimeOut New York på forhånd. Da jeg ankom stedet (alene!) rundt midnatt var køene endeløse. Men jeg lurte meg inn ved å si at jeg sto på gjestelisten. I og med at det var en skandinavisk DJ, regnet jeg med at det var en fordel å ta fram mitt erkenorske fornavn Sigrun for anledningen. Og det viste seg ikke å være så dumt. Dørvakten bare: "Okay, I have you right here, miss", mens han strøk ut et navn på listen og åpnet kjettingen så jeg kunne gå inn. "Wow, not a lot of people catch my name that quickly", komplimenterte jeg dørvakten med blunk og et lurt smil. "There's not too many people on the list, and you were right there at the bottom. S-i-g-u-r-d" Haha, kan tenke meg at det var en stakkar med navn Sigrud som var rimelig forbannet noen strakser senere.

New York er doggietown nummer én. Jeg ser de rareste og søteste hunder overalt:












































Fredag hadde jeg og Jorun spist middag på en italiensk restaurant i Meatpacking, da vi bestemte oss for å ta en drink på nyåpnede The Standard Hotel. Det var fullt i både i deres biergarten og i restaurantbaren The Standard Grill - som forøvrig har utrolig gode cocktails, nam! Mens vi sto utenfor og diskuterte hvor vi skulle dra, hørte vi en mann snakke norsk like bak oss. Vi kom da i snakk med norske Fredrik og svenske Oscar, som var på vei til Goldbar i Soho. De spurte om vi ville bli med, og til tross for at vi ikke hadde hørt om stedet, så valgte vi å være spontane. Og for et sted - sjekk ut nettsiden! Lokalet bare... It blew me away, får jeg si i mangel av norsk kraftuttrykk med samme mening. Veggene er dekket av hodeskaller i gull, gullkjettinger skiller av de ulike rommene, gulltønner med speil fungerer som bord, massive malerier på veggene... Utrolig gjennomført! Stamgjesten Oscar sørget for champagne på bordene. Da ender det med at man ser slik ut på slutten av kvelden. Det er egentlig fotoforbud på stedet, men jeg måtte jo lure meg til et lite knips for å forevige de fabelaktige omgivelsene.
































Lørdag gikk jeg meg en tur i Hells Kitchen, og kom tilfeldigvis over et loppemarket. Jeg fant noen skatter (en lappet, brun skinnponcho med frynser, to vesker og et gammelt smykkeskrin i sølv) mens jeg tuslet rundt i solen.















































På kvelden hooket jeg opp med en venninne fra Oslo, Nini Pharo Halle, som jeg ikke har sett på lenge. Hun jobber som jurist i UD og var på fiskeriforhandlinger i FN hele forrige uke. Vi møttes på restauranten Spice Market i Meatpacking, hvor vi nøt nydelig asiatisk fingermat og deilig vin. Deretter gikk turen til baren på The Standard Grill for en Sidecar. Nam! Og til slutt møtte vi mine nye venner Oscar og Fredrik på Goldbar for et aldri så lite rendez-vous. De hadde med seg noen kollegaer fra Norge, og vi hadde en svært festlig kveld sammen. Spesielt festlig var det dagen derpå for Petter Dragesund, som tok regningen... Hehehe. Men etter en joggetur i Central Park - med sine nye joggesko - var bergenseren like strålende blid som dagen før. En virkelig kjernekar!



































Søndag startet med brunsj på Delicatessen i Soho klokken 12. Jorun, Nini, Oscar og meg karret oss opp av sengene for å få litt etterlengtet energi i kroppen. Etter en solid frokost tok vi farvel med Jorun, som skulle reise tilbake til Norge. Den resterende trioen gikk en deilig spasertur i solen gjennom West Willage over til Meatpacking. Nydelig! Vi gjorde bare masse hyggelige ting: Tok en drink på toppen av Hotel Gansevoort, delte en flaske vin i Standars Hotels biergarten, spiste på Spice Market - denne gangen på uteserveringen, dro til Chinatown og så på de rare, rare matmarkedene med levende fisk og frosk(!), i tillegg til at vi fikk oss en halvtimes massasje på mitt faste sted i Mott street. Herlig søndag!




























































Trekløveret tilbrakte med andre ord hele dagen sammen, før jeg reiste på hotellet og hentet bagasjen min i 22-tiden på kvelden. Turen gikk deretter til Oscars leilighet, hvor jeg som sagt er fremdeles. Et aldri så lite inntrykk av leiligheten får man av dette bildet, men det er ingen tvil om at den ville kommet mer til sin rett i dagslys.














Nå er det på tide å legge seg. Skal forresten legge ut bilder fra første innlegg i morgen, tar evigheter å laste opp. Til slutt vil jeg bare minne om at oppfordringen fortsatt står ved like:
Kom på besøk!

New York, New York

Jaja, første innlegg og greier. Må innrømme at jeg ikke har lagt min sjel i denne reisebloggen ennå - altfor mye som skjer her i byen til å sitte inne og lage hjemmesidedesign. Men siden dere er så elskverdige å lese mine fattige ord, må jeg jo kunne gi noen stikkord fra de første fire dagene mine i byen som aldri sover. Jeg er tross alt skribent. Og noen mener jeg taster like fort som jeg tenker.

Jeg har hatt mange venner og bekjente rundt meg siden første sekund i storbyen. Bosituasjonen er litt kaotisk med mye reising opp og ned på Manhattan, men jeg klager overhodet ikke. Første natten delte jeg hotellrom med Jorun Sofie Aartun, som jeg jobbet med i VG tidligere og som nå jobber i Dagens Næringsliv. Hun hadde sjekket inn på det legendariske bohemhotellet Hotel Chelsea - som er kjent for sine mange kjendisgjester og skandaler. Vi var ikke direkte imponerte over det ekstremt slitne hotellet (hadde vel muligens noen forventninger), men det tjente utvilsomt sitt formål for to jetlagde jenter som ankom NYC klokken halv syv om morgenen - norsk tid... Det ble rett i seng klokken halv ett, gitt.

Dagen etter - og fram til i dag - bodde jeg sammen med kompis (og eks-kollega i Se og Hør) Morten Hegseth i kongesuiten (!) på Embassy Suites Hotel. Det enorme forretningshotellet ligger i finansdistriktet med utsikt til Frihetsgudinnen. Ikke ofte det er så mange kvadratmeter å oppdrive på hotellrom i New York, som er kjent for sine bøttekottrom. Men vi hadde tilsvarende en 2-roms leilighet, faktisk. I motsetning til i Norge så betaler man ikke per person, men per rom. Og det kan man si at jeg har nytt godt av så langt...

Nå har jeg flyttet inn hos Jorun igjen, og vi skal bo sammen en uke. Først på On The Ave som ligger på Upper West Side ved siden av fantastiske Central Park. Så vet vi ikke helt. Vi tar det litt som det kommer. Det ordner seg for snille jenter! Planen videre er å sofasurfe (kræsje hos andre reiseglade mennesker i byen man befinner seg i), leie rom i leilighet hos en bekjent og bo på hotell sammen med diverse venner som kommer til byen. Og herved kommer første oppfordring: Kom på besøk!













Andre høydepunkter:
Jeg og Morten drakk white cosmopolitan cocktails mens vi shoppet (les: kikket) på fasjonable Bergdorff Goodman på 5th Avenue. Etterpå ble det bytur!































Vi kom inn på lukket Fashion Week-fest på trendy The Jane Hotel på lørdag fordi Jorun hadde gode kontakter. Var der med supersøte Hillevi Forsmann som jobber i Topp og all time good guy Lasse Engeland som bor i New York og driver tversover.no - sjekk den ut! Vi hadde det heeeelt fantastisk. Festet med Kings of Leon og andre celebriteter, danset på bordene og arvet champagne fra rause amerikanere som forlot åstedet. For en bar, for en kveld!















































Jeg og min gode venninne Maryam Nourian gikk timesvis rundt i Central Park i nydelig søndagsvær, før vi dumpet ned foran TV'en og livesendingen av MTV Video Music Awards i hennes Soho-leilighet. Now that's what I call entertainment! Madonnas tale. Kanye West. Men
best av alt var Lady Gagas opptreden som du kan se her - den dama er klin gærn... Love it!













Motevisning hos Victor De Souza, som er kjæresten til den norske stylisten Storm Pedersen, som bor her i verdensmeteropolen. Storm hadde invitert oss, og det var et utrolig fascinerende opplegg hvor modellene sto utstilt i en bestemt formasjon i et helt sterilt galleri - rett opp og ned uten å røre på seg. Med andre ord fikk man en unik mulighet til å få en ekstra god sneak peak på hans nye kolleksjon. Utradisjonelt og veldig kult!

























Spasertur i Bleecker i dag street hvor plutselig Barack Obama kjørte forbi med tidenes politikortesje. Der snakker vi sikkerhet på høyt nivå! 10-15 blålysende motorsykler først, så noen politibiler, deretter en lang rekke av kullsvarte biler - så en limousin med sotede ruter og amerikanske flagg - og deretter en tanksliknende, Hummer-aktig bil med bevæpnede militærfolk som hang ut av åpne dører. Det går i verdens største våpen. Jeg har aldri i mitt liv sett sånne maskingevær. Oppi det hele fikk jeg forøvrig ikke sett presidenten, dessverre. Men jeg skal innrømme at jeg kjente et snev av kribling i magen da bilen kjørte forbi. Mannen er jo en folkehelt!













Minutter senere tråkker vi tilfeldigvis inn på settet av Sex og singelliv, og jeg får se Samantha i "levende live". Åh! Hjertesukk. Fikk sett Charlotte og Miranda også, selv om jeg ikke fikk tatt bilde av sistnevnte. Men de kunne ikke måle seg med Kim Cattrall. Da fikk det bare være at Carrie glimret med sitt fravær.







































































Vel, det var jo ikke så verst oppsummering av de siste dagene? Sannheten er jo at dette bare er en brøkdel. Men nå tror jeg at jeg skal hvile fingertuppene før ytterligere nevneverdige ting har skjedd.

Send gjerne noen ord om hvordan det står til hjemme. Og til slutt: Hurra for at Frp ikke kom til makta!

Later, guys!